Som de færreste vet, så var det førpremiere på den norske spillefilmen Engelen, av Margareth Olin på torsdag, 25.september. PRESS fikk 4 invitasjoner, og Mads, Elsa, Michelle og Vilde ble trukket ut til å dra. Filmen ble sendt i Liv Ullmannsalen på Nova, og salen var nesten full da det startet. Det vil si at det var ganske mange folk der, de fleste fra hjelpeorganisasjoner for folk med handikap, narkomane, voldsofre og lignende.
Filmen handler om Lea (Maria Bonnevie), som får helt fra starten av barndommen oppleve sorg, alkohol og redsel. Allerede som veldig ung, dør faren hennes, og stefaren Ole flytter inn. Moren og Ole var forlovet tidligere, og Lea ser på Ole som en reddende engel for familien. Hverdagen får en brå vending da alkoholisme og voldelige handlinger forekommer daglig. Hun lærer seg å leve med det, i form av å ruse seg selv, men opplever fortsatt mangelen av trygghet, omsorg og kjærlighet. Etter en dramatisk hendelse, flytter Lea fra moren og Ole, og finner seg sitt eget hjem. Hun får datteren Sonja, og ønsker å gi henne det hun selv aldri fikk, nemmelig en tilstedeværende mor. Hverdagen er preget av rus og pengemangel, noe som gjør at hun må ty til ekstreme tiltak for å overleve.
Filmen viser hvordan barn helt fra starten av oppveksten får påvirkninger, som senere kan lede til rusproblemer. Margareth Olin har fulgt en rekke rusavhengi personer igjennom 10år, og skulle egentlig lage en dokumenta om hennes nære venn, Pia. Pia befant seg på samme spor som Lea, og var rusavhengi i mange år. Margareth fulgte Pia i to år, men da Pia ble rusfri, ombestemte Margareth seg. Hun var redd dokumentaren ville ødelegge for Pias framtid og psyke, men ville likevel vise Norge det hun hadde opplevd. Dermed bestemte Margareth seg for å skrive et manus for hennes første spillefilm, ved å sette sammen forskjellige sanne historier. Det betyr at Lea ikke er en ekte person, men at filmen er en fiksjon, basert på ekte handlinger. Dette fortalte Margareth etter filmen, under et lite foredrag. Hun har tidligere bare laget dokumentarer som ”kroppen min” og ”ungdommens råskap,” og dette er hennes første spillefilm.
Filmen var utrolig bra, og jeg har personlig aldri grått så mye under en film! Det er en særdeles sterk film, som viser problemer og små gleder, som skjer i den hverdagslige verden. Ingenting er overdrevet eller skjult fra den virkelige verden, noe som lager en helhet over filmen, og forsterker inntrykket. Den viser hvordan livet er for mange narkomane i Norge, og vekker en tanke. Hva er det vi kan gjøre for å bekjempe dette? Jeg vil anbefale alle over 15år til å se filmen, som har premiere den 2.oktober !
Om ikke så lenge nå så er det blå oktober! Det hadde vært sinnsykt kult om alle, som de fleste PRESS'ere har tenkt, å gå med helt blåe klær 7. til 10. okt! Litt som da folk gikk i rødt for å vise at de støttet munkene i Burma. Dere kan velge å ta helt av med blå sminke og blått hår(som vi har en frivillig på PRESS som skal) Eller bare ha på blåe klær. Si det videre! det hadde vært dødskult om plutselig halve Trondheim gikk rundt i blått for å kjempe for rettigheten til vann!
Under står litt info om blå oktober hentet fra siden www.blaoktober.no for de som ikke vet helt hva det går ut på : ) Blå Oktober er en internasjonal kampanje for retten til vann. Det er en uavhengig kampanje som gjennomføres hver oktober. Retten til vann betyr noe helt annet i de fleste andre deler av verden enn i Norge. Hverdagen er en stadig kamp for å få tak i rent vann som kan drikkes, og skole, jobb, helse og sanitære forhold blir tilsidesatt til fordel for innsamling eller henting av vann. Derfor er det viktig at vi også her i Norge har et bevisst forhold til vann. 19 ulike organisasjoner er med, en rekke samarbeidspartnere har stilt seg bak dette viktige budskapet gjennom spennende arrangementer onsdag 7. til lørdag 10.
oktober. Det er tredje år på rad at Blå Oktober arrangeres i Norge og DU er invitert til å være med å sette vann på dagsorden.
- Hvis PRESS skulle hatt et slagord, hva vil du at det skal være? Dette slagordet skal være noe som representerer PRESS og ikke et slagord for en bestemt sak. Beste bidrag belønnes altså med to kilo godteri! Husk at man må komme på mange dårlig forslag før man kommer frem til et godt forslag!
Fristen er satt til 10. oktober, og vinneren blir utnevnt på barnekonvensjonsseminaret! Slagord sendes til profil@press.no.
Jeg må virkelig få begynne dette innlegget med å, igjen, takke alle aktive PRESS’ere i Trondheim som virkelig trosset vær og vind for å få fram tanken på asylbarna i valgkampen. Det gjør meg stolt over å være en PRESS’er selv!
Fredag, 12.00, møtte jeg og Trine opp på kontoret med godt mot, og la ut på jakt etter Forglemmegei, for kontoret i Oslo, mente det passet bra med tanke på forglem-dem-ei-aksjonen. Joda, tanken var god, men så må jeg virkelig spørre vårt kjære sentralstyre (og ja, vi er veldig glad i dere!) hadde dere tenkt noe lengre enn at forglemmegei hadde vært kult? Jeg er virkelig ikke noe blomsterekspert, men lærte derfor også overraskende fort at forglemmegei er en vårblomst, og sist jeg sjekket var vi nå i september, en måned som er så langt unna våren som det går an. I hvertfall har været sagt det tydelig her i Trondheim de siste dagene. Vi ga opp det prosjektet, og fant ut at vi heller bare skulle klare oss med de fine flyer’ene Simen hadde laget til fotballkampen og fotballkortene, og tror du ikke det gikk strålende. Men var det en bombe, det var tross alt Trondheim PRESS som gjorde det, og da går alt strålende enten det går etter planen eller ei. Aksjonen ble bra den, og tror virkelig vi fikk noen til å tenke på asylbarna selv om været ikke var strålende sol.
Så var vi kommet til lørdag, og vi skulle egentlig ha wall-of-fame/wall-of-shame, men pga. av tekniske problemer kom ikke bildene fram til meg, og det ble nok en dag med flyer’s og fotballkort. Ikke at det gjorde oss noe Uheldigvis så hadde himmelen bestemt seg for å åpne seg akkurat denne dage, og til tider var det som om tre 10l. Bøtter ble sluppet over hodene våre på en gang. Men vi holdt ut, og utrolig hva ikke litt Twist kan gjøre for å få folk interessert.
Oppmøtet var i tillegg utrolig bra på begge aksjonene, og tross været, og ja jeg trekker det fram enda en gang, vi fikk to bra aksjoner. Ikke at jeg har eksakte tall på det jeg skriver nå, men hører rykter om at vi fikk delt ut alle fotballkortene (i hvert fall de vi hadde i stikk, men tror Høyre ble litt vel dominerende denne gangen.) Noen som er keen på fotballkort fra høyre?)
Skriver bare et kort innlegg for å fortelle at på fredag var det skoledebatt på Katta. Alle stortingspartiene var der, pluss Rødt, NKP, Demokratene og De Grønne. Una tok ansvar og spurte om hvorfor ansvaret for EMA mellom 15 og 18 år ikke var blitt flyttet fra Utlendingsdirektoratet til Barnevernet :D
det viser seg å være en svært vanskelig sak, det å gi asylbarn som kommer til Norge det rettslige vernet og den omsorgen de har kravv på, slik som norske foreldreløse barn får. i 10 år har vi i PRESS - Redd Barna Ungdom jobbet for å få en slutt på diskrimineringa av asylbarn. Enslige mindreårige asylsøkere er barn opp til 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller omsorgspersoner. PRESS ønsker at enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge skal få omsorgen sin ivaretatt av barnevernet. Regjeringa lovte i sin Soria Moria- erklæring fra 2005 å gjøre nettopp dette. i kapittel 17 står det; "Regjeringen vil: forbrede vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvare for disse til barnevernet".
i 2006 slapp heldigvis asylsøkerbarna opp til 15 år gjennom nåløyet og ble overført til barnevernet. men å gi ALLE de enslige mindreårige asylsøkerne den omsorgen de har krav på, biste seg å kreve for mange ressuser. Deretter lovte regjeringa at i løpet av 2009 skulle alle, også de mellom 15 og 18 år, få komme inn i varmen. PRESS fulgte med spenning da statsbudsjettet for 2009 ble lagt fram, og vi ble svært skuffet. Ingen penger var satt av til videre overføring.
i dag sitter 1300 ungdommer i Norge på mottak. Forholdene på mottak kan ikke sammenliknes med de på barneverns- institusjoner. det er mangel på personal, barnefaglig kompetanse og den fysiske standaren er ofte svært dårlig. ofte sitter disse barna og ungdommene i flere måneder, kanskje år, og venter på å få sin søknad behandlet.
Barnekonvensjonens artikkel 20 fastslår at alle barn uten omsorg fra forelde, har rett til særskilt vern og bistand fra staten. Norge inkorporerte Barnekonvensjonen i 2003 og alt lovverk går altså i tråd med barnekonvensjonen. l Lov om barnevernstjenester står det i tillegg at loven gjelder for alle barn som oppholder seg i riket.
Norge kan ikke ha en regjering som ikke forholder seg til norsk barnevernslov og ikke overholder forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner. men mest av alt kan vi ikke ha en regjering som ikke tar situasjonen til foreldreløse asylsøkerbarn på alvor
spør partiene og kandidatene dine om de er villige til å jobbe for å stoppe diskrimineringa. Stem for asylbarna i Stortingsvalget 2009!
Heihei, det er G-dog som skriver i dag, siden den såkalt bloggansvarlige har dratt til Oslo for å være med på LS-møte. Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva vi vanlige dødelige PRESSere i Trondheim brukte lørdagen vår på: FrPs valgtur og debatt på samfunnet.
Siden jeg var den eneste som var med hele dagen og jeg har mange lekser jeg prøver å utsette skal jeg likeså godt gi deg et fullt referat fra dagen min.
Jeg sto ikke opp før kl 0830, så jeg rakk nesten ikke frokost. Vi spiste havregrynsgrøt, fordi pappa hadde glemt å ta opp brød fra fryseren. Etterpå ryddet jeg rommet mitt. Det var egentlig ganske ryddig fra før av, men rydding av rom er en viktig del av helga, så det kommer jeg ikke unna.
Kl 1118 tok jeg buss nr. 4 (ja, den som går t/r Tyrkia) til byen. Det var vel egentlig litt senere, men det står 1118 i bussrutene. Jeg var i Munkegata ca kl 1140, noe som ga meg veldig god tid. Jeg skulle ikke møte Helene på Solsiden før kl 1230, derfor gikk jeg en tur på Platekompaniet. Jeg kjøpte bare en CD, men den var ganske dyr, så det var dagens store investering. (Helene uttalte senere at hun aldri kunne finne på å gå inn på Platekompaniet å kjøpe den CDen, er ikke helt sikker på om det var ment som en fornærmelse eller ikke…)
Jeg var på Solsiden kl 1225. FrP hadde allerede rigget opp med storskjermer og telt. Etter noen minutter kom Helene og Marte. Vi ventet tappert, men det kom ingen flere enn oss. Så vi var bare tre stykker, men vi hadde det allikevel veldig morsomt. Vi spiste FrP-vafler (og det var VIRKELIG FrP-vafler!), hørte på ”Peer Gynt and the band” (vokalisten hadde på seg bunad…), så x-box på storskjerm og nøt sola. Kl 14 begynte talerne. Siv Jensen var tydeligvis forsinket så de fylte på med 1.- 2. og 3. kandidat fra Sør-Trøndelag og en ny runde med Peer Gynt and the band før Siv viste seg. Hun snakket skuffende lite om FrPs politikk og overraskende mye om Arbeiderpartiets politikk.
Kl. 1530 var det hele over, og vi gikk for å huke tak i kjente politikere. Først fant vi Per Sandberg, som syntes vi var kjempekule, var for alle EMA under barnevernet og som syntes forballkortene var ”kjempemorsome”. Når vi etterpå gikk for å snakke med Siv Jensen gikk ikke ting like glatt. Vi gikk bort til henne, jeg strakte ut hånda mi, sa et blidt ”hei” og var klar for en heftig diskusjon. Hun snudde seg rundt og så på Helene som holdt en bunke med fotballkort. Da mumlet hun noe om at hun hadde sett sånne før og la bena på nakken. Hun løp sin vei (og nei, jeg overdriver ikke, hun rent fysisk LØP sin vei…) Jeg, Marte og Helene sto bare igjen og måpte. Før vi innså hva som hadde skjedd var Siv Jensen over alle hauger, så vi bestemte oss for å gå på Choco Boco på solsiden.
Kl. 1600 var Helene ferdig med drikken sin og dro hjem. Jeg og Marte sendte en melding til Simen som hadde vært på lørdagskolen, han sa at han satt på Choco Boco i Nordre, så vi gikk dit. Simen satt imidlertid på Choco Boko på BAKKLANDET med sine lørdagskolevenner.
Simensitat:
”Er det en omvei å gå innom Nordre hvis du skal fra Solsiden til Bakklandet?”
Men, vi kom oss frem til riktig Choco Boco, og satt et kvarter og snakket med Simen og vennene hans, men så, kl 1630, måtte alle hjem (bortsett fra G-dog, som bor kjempelangt fra byen.)
Jeg befant meg derfor alene i byen med 1,5 time å drepe før debatten på Samfunnet. Til å begynne med satt jeg bare helt alene på en benk og hørte på musikk. Jeg er veldig glad i musikk, men jeg kjedet meg allikevel der jeg satt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle finne på helt til ”Cemetry Gates” av The Smiths begynte å spille på iPoden min. Da bestemte jeg meg for å gå til Nidarosdomen for å se på gravstøtter. Etter å ha gått rundt og sett på gravstøtter i litt over 40 minutter gikk jeg og satt meg utenfor vestveggen. Jeg hadde fortsatt 30 minutter til jeg måtte være utenfor Samfunnet, så jeg ble sittende å studere Nidarosdomen. Etter å ha studert veldig nøye fikk jeg øye på noen sånne Notre Dame-dyr. Jeg hadde aldri sett sånne på Nidarosdomen, så jeg ble litt fascinert og bestemte meg for å ta et bilde. Da kom det en mann bort til meg, jeg ble litt redd, for jeg hadde inntil da trodd at jeg var alene. Han sa ”Hei, jeg er Terje, og jeg er snill.” Han var ca 50 år, og så veldig snill ut, selv om introduksjonen hans var litt mistenkelig. Han spurte om jeg var en erfaren fotograf og fortalte om et motiv jeg bare MÅTTE ta et bilde av. ”Det borte er det en hvit gravstein som det står Milly Gram på.” Så sa han ett eller annet om hasj. Jeg skjønte det ikke helt, for jeg hadde musikk i ørene, men det var tydeligvis velig morsomt, for han lo godt… Han begynte å skremme meg litt, så jeg bestemte meg for å begynne å gå (sakte) mot Samfunnet.
Et ”Notre Dame-dyr”…
Når jeg hadde kommet meg utenfor Samfunnet så jeg Torunn, og ble kjempeglad! Det viste seg imidlertid at Torunn ikke hadde kommet til samfunnet for å henge med PRESS, men for å møte noen studentvenner. Ja, ja, sånn går det vel når man begynner å bli GAMMEL. Kl 1800 presist kom Helene. Simen hadde lovet å komme før 18, for min skyld, men han møtte ikke opp før 1814. Gjett hvem som var skuffet, da? For andre gang på en gang ble jeg skuffa over oppmøtet, det kom nemmelig ikke flere enn oss tre og Helene måtte gå nesten med en gang, derfor var det egentlig bare Simen og meg…
Debatten handlet mest om miljø, og litt om finans. Alle stortingspartiene var representert med forholdsvis unge og flinke politikere(, med ENKELTE unntak) Det var veldig interessant, men hadde ikke så mye med PRESS å gjøre, så vi fant ikke noen mulighet til å stille spørsmål.
Jeg fulgte Simen til Tempe og mistet bussen min med noen få minutters margin. Jeg måtte derfor sitte i en halvtime på en forlatt bussholdeplass sammen med en Gangstah-yo som tydeligvis snakket med kjæresten sin. Jeg benyttet muligheten til å ringe mine venner i LS og fortelle litt om dagen. Jeg kom meg hjem kl 2215 og ble sittende til kl 24 og høre på musikk.
Det var min lørdag. Jeg beklager at det ble så langt, men jeg har en del lekser og en jobbsøknad som må skrives, så jeg måtte ha en god unnskyldning for å utsette det. Hvis du har lest gjennom det hele kan du legge igjen et lite sammendrag i en kommentar og så lover jeg at jeg skal gi deg godteri J
XOXO – Gjertrud Louise AKA G-DOG
_____________________________
det skulle egentlig være bilder med i dette innlegget, men det gikk ikke. beklager!
.jpg)
