Førpremiære på "Engelen"

Som de færreste vet, så var det førpremiere på den norske spillefilmen Engelen, av Margareth Olin på torsdag, 25.september. PRESS fikk 4 invitasjoner, og Mads, Elsa, Michelle og Vilde ble trukket ut til å dra. Filmen ble sendt i Liv Ullmannsalen på Nova, og salen var nesten full da det startet. Det vil si at det var ganske mange folk der, de fleste fra hjelpeorganisasjoner for folk med handikap, narkomane, voldsofre og lignende.

Filmen handler om Lea (Maria Bonnevie), som får helt fra starten av barndommen oppleve sorg, alkohol og redsel. Allerede som veldig ung, dør faren hennes, og stefaren Ole flytter inn. Moren og Ole var forlovet tidligere, og Lea ser på Ole som en reddende engel for familien. Hverdagen får en brå vending da alkoholisme og voldelige handlinger forekommer daglig. Hun lærer seg å leve med det, i form av å ruse seg selv, men opplever fortsatt mangelen av trygghet, omsorg og kjærlighet. Etter en dramatisk hendelse, flytter Lea fra moren og Ole, og finner seg sitt eget hjem. Hun får datteren Sonja, og ønsker å gi henne det hun selv aldri fikk, nemmelig en tilstedeværende mor. Hverdagen er preget av rus og pengemangel, noe som gjør at hun må ty til ekstreme tiltak for å overleve.

Filmen viser hvordan barn helt fra starten av oppveksten får påvirkninger, som senere kan lede til rusproblemer. Margareth Olin har fulgt en rekke rusavhengi personer igjennom 10år, og skulle egentlig lage en dokumenta om hennes nære venn, Pia. Pia befant seg på samme spor som Lea, og var rusavhengi i mange år. Margareth fulgte Pia i to år, men da Pia ble rusfri, ombestemte Margareth seg. Hun var redd dokumentaren ville ødelegge for Pias framtid og psyke, men ville likevel vise Norge det hun hadde opplevd. Dermed bestemte Margareth seg for å skrive et manus for hennes første spillefilm, ved å sette sammen forskjellige sanne historier. Det betyr at Lea ikke er en ekte person, men at filmen er en fiksjon, basert på ekte handlinger.
Dette fortalte Margareth etter filmen, under et lite foredrag. Hun har tidligere bare laget dokumentarer som ”kroppen min” og ”ungdommens råskap,” og dette er hennes første spillefilm.

Filmen var utrolig bra, og jeg har personlig aldri grått så mye under en film! Det er en særdeles sterk film, som viser problemer og små gleder, som skjer i den hverdagslige verden. Ingenting er overdrevet eller skjult fra den virkelige verden, noe som lager en helhet over filmen, og forsterker inntrykket. Den viser hvordan livet er for mange narkomane i Norge, og vekker en tanke. Hva er det vi kan gjøre for å bekjempe dette?
Jeg vil anbefale alle over 15år til å se filmen, som har premiere den 2.oktober !




xoxo - VilleVilde