Konferanse om barn og psykisk helse

I dag var Trondheim PRESS representert på en stor konferanse om barn og psykisk helse på Britannia Hotel i Trondheim. Konferansen var arrangert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS i Sør-Trøndelag og Sosial- og helsedirektoratet. Det meste som kunne krype å gå av folk i Trondheim som har noe med barn og psykisk helse å gjøre deltok på konferansen.

Før selve konferansen startet kom jeg i prat med en veldig hyggelig mann som het Odd Sverre Westbye (bildet). Det skulle vise seg at han var leder for Barne- og Ungdoms Psykiatrien (BUP) i Trondheim. Han er muligens den personen som har best peiling på barn og ungdoms psykiske helse i regionen.

Videre skal vi se litt nærmere på hva Odd Sverre Westbye hadde å si.

Ca 8% av alle barn har behov for psykisk helsehjelp i varierende grad. Ser vi for oss at skoleklasser består av omlag 24 elever, vil dette bety at det er 2 barn i hver klasse som har psykiske problemer. Disse problemene kan variere i alt fra enkle psykiske plager til tunge psykiske lidelser som depresjon og selvmordstanker. BUP i Trondheim får hvert år inn omlag 80-90 barn og ungdom som sliter med alvorlige selvmordstanker. Nivået har vært relativt stabilt over lang tid, men har merket en svak økning de siste årene.

Et stort problem er at det som oftest kun er barn og unge fra ressurssterke familier som blir fanget opp av hjelpeapparatet, mens barn fra ressurssvake familier lever med sine problemer uten å bli fanget opp. Barn av rusmisbrukere, fattige eller minoritetsgrupper er spesielt utsatt. Ofte er det også nettopp disse barna som har mest behov for hjelp, og da er det synd at dette ikke blir oppdaget i tide.

Westbye mener det er positivt at psykisk helsetjeneste holder hus på St. Olavs Hospital. Terskelen for å oppsøke behandling vil være noe lavere ved sykehuset enn ved psykiatriske institusjoner som for eksempel Østmarka. Det vil være positivt for den psykisk syke å bli behandlet på et vanlig sykehus på lik linje med andre syke, for det er jo i bunn og grunn en sykdom det er snakk om, man har bare litt andre fremgangsmåter og behandlingsformer enn ved fysiske plager.

BUP i Trondheim har i dag en gjennomsnittlig ventetid på ca 60 dager, ventetiden varierer litt etter behov. PRESS mener denne ventetiden er altfor lang. PRESS krever en ventelistegaranti som sikrer at alle barn og unge som blir henvist til psykiatrisk behandling får samtale med spesialist innen 7 dager, og ikke må vente lenger enn 30 dager på at et riktig behandlingstilbud igangsettes. Dessuten må barn og unge ha rett til oppfølging i minst ett år etter avsluttet behandling

Det Westbye mener vi i PRESS bør jobbe med i forbindelse med barn og psykisk helse er spesielt mobbing og rusproblematikk blant barn og ungdom. Mobbing innebærer ikke bare fysisk og direkte mobbing, men også den indirekte mobbingen som omfatter utestengelse og utfrysninger fra sosiale nettverk. PRESS krever blant annet forebyggende tiltak mot mobbing iverksatt allerede tidlig på barneskolen og et godt behandlingstilbud for alle barn og unge som har opplevd å bli mobbet. Westbye ønsket at vi spesielt skal ta tak i en relativt ny form for mobbing, som foregår på mobiltelefoner og over internett.

Av rusproblematikk mener Westbye vi bør man fokusere på å heve debutalderen for- og redusere mengden inntak av alkohol og andre rusgifter blant ungdom. Jo tidligere man starter og mer man drikker, desto større er de negative psykiske konsekvensene. Dette er delvis på grunn av biologiske årsaker, hjernen er ikke fullt utviklet før i 22-23 års alderen. Hjernen tar mer skade av rusgifter mens den fortsatt er under utvikling. Idéelt sett skulle det ha vært 25 års aldersgrense på alkohol. Per idag har ikke PRESS politikk på nedre aldersgrense for alkohol. Bekymringsverdig er det også at jenter idag drikker ca like mye som gutter, til tross for at jenter har dårligere fysiske forutsetninger enn gutter.

For å oppsummere konferansen kort, vil jeg si at det for tiden virker som det er relativt stort fokus på barn og unges psykiske helse. Det ble presentert flere forslag til forbedringer som har blitt utprøvd med positive resultater i enkelte kommuner. Blant annet familiestasjoner og psykhjelpa hvor man har samlet ulike tilbud og proffesjoner som jobber med barn og unges psykiske helse på ett sted, slik at de som trenger hjelp slipper å bli kasteballer og måtte lete seg frem i et relativt kronglete system for å få rett behandling.